Tenk deg dette: Du spør ChatGPT om en oppskrift, skaper et bilde med Midjourney eller lar Claude hjelpe deg med en idé. Morsomt og nyttig, ikke sant? Men i bakgrunnen slurper tusenvis av servere strøm og vann som gale – nok til å gi lys og varme til store europeiske byer. Er AI den nye klimaverstingen som truer planeten, eller kan den faktisk redde oss fra klimakaoset?
Først er vi i det positive hjørnet, og ser på alle de positive sidene med AI. AI kan bli den ultimate klima krigeren, bli medlem i MDG og promotere en grønn fremtid. Tenk på AI som optimaliserer vindmøller og solpanel, forutsier ekstremvær med nøyaktig -presisjon, overvåker avskoging fra satellitter eller designer mer effektive batterier. Studier viser at AI kan kutte globale utslipp med milliarder av tonn – hvis vi bruker den smart!
På savannene i Afrika beskyttes rovdyrene fra krypskyttere med AI drevne kameraer som overvåker bevegelser og helsen til dyrene. Det identifiserer også krypskyttere og hjelper lokale vakter å beskytte dyrene.
Det samme skjer i Himalaya, hvor forskere overvåker Snøleoparden med AI drevne kamera. Dette er den mest utrydningstruede kattearten, før kameraene måtte forskere gå i uker og måneder før de fikk øye på kattene. Nå gir AI drevne kamera beskjed om alle bevegelser og helsen til disse nydelige dyrene.
Så til det mere realistiske hjørnet, og ser på klimaavtrykket som AI har.
AI forbruker:
- Strøm
- Vann
- Mineraler
- Areal
AI gir tilbake:
- Elektronisk avfall
- CO2 – utslipp
Strøm:
Det har vært flere innlegg her i Norge, og internasjonalt om vanvittig strømforbruk. Til og med vår Statsminister Jonas G Støre har uttalt seg ved flere anledninger. I april 2024 spådde forskere fra NTNU, med Jonas Nøland i spissen, om et uendelig kraftbehov og press på strømforsyninger. De trekker frem at hver Navida Blackwell GPU har ett strømbehov på inntil 14,3 KW. Nå vet vi hvor mange Navida solgte i 2024 og hvor mye de har annonsert av leveringer i perioden 2027-2030 Tallene blir som følger:
- Innen 2027 vil AI kreve like mye strøm som hele Sverige.
- Innen 2030 vil AI kreve like mye strøm som hele Storbritannia. (tall fra IAE)
Internasjonalt innrømmer alle de store Teknologi gigantene at det må atomkraft på plass, før det finnes nok strøm til alle AI-planene. I USA har bla Microsoft fått gjenåpnet Three Mile Island atomkraftverk som opprinnelig ble nedlagt i 2019. Dette anlegget skal nå gjenåpnes i 2028 for å gi nok kraft til AI satsningen til Microsoft. Både Google og Amazon bekrefter det samme. De jobber med små modulære atomkraftverk (SMR) for å få ren og stabil kraft til AI.
Men det tar tid å få atomkraft på plass (selv i USA) og i mellomtiden tar disse aktørene til takke med det de får av energi. I USA utsetter de å stenge ned kullkraftverk for å fore AI med energi. President Trumph har også annonsert at kullindustrien skal være garantien for å få nok strøm til AI. Hvis du ikke vet hvor skadelig kullkraftverk er, så kan du finne lese om det her.
I USA samarbeider Oracle og OpenAI om å bygge flere ev verdens største AI datasentre. Totalt areal for disse datasentrene skal tilsvare hele Manhatten. Disse kalles Stargate, men det er usikkert på om de er i slekt med vårt nye «stolte» AI senter utenfor Narvik. De nye datasentrene til Oracle og OpenAI skal benytte seg av gasskraftverk. Det er ikke så forurensende som kullkraft, men på ingen måte ren, eller fornybar energi.
Med Kull og gasskraft er AI på ingen måte bærekraftig. Vi håper SMR eller andre fornybare kilder kommer snart, sånn at dette på sikt kan bli bærekraftig.
Vann:
AI krever en mengde vann i produksjon, og til kjøling.
- Forskere fra University og California la så tidlig som 2023 ut en alarmerende rapport om vannforbruk. Allerede i 2027 (bare 1 år til) estimers vannforbruket til 4-6 ganger hele Danmarks årlige forbruk av vann. Det er særlig generativ AI som krever mye vann.
- Det er mange forskjellig spådommer om hva vannforbruket blir i 2030, det mest aggressive kommer Fabrizio Palermo, CEO of ACEA – Europas nest største vannverk. Han sier at vannforbruket i 2030 kan nå hele USA’s vannforbruk – hvert år.
- Lå oss håpe han tar feil, at det kanskje bare blir halve USA sitt årlige forbruk.
- Men, det ingen tvil om at AI er tørst!
Vi vet at det nå introduseres lukkede system for kjøling, dvs at vannet brukes flere ganger og det totale forbruket skal gå ned. Vi vet også at det jobbes med væske kjøling som bruker lite vann. De store Tech gigantene har lovet å være klima nøytral og vann nøytral innen 2030. La oss håper at det stemmer, selv om de fleste allerede har innrømmet at de ikke klarer det – På grunn av AI.
Mineraler:
Navida sine servere er smekkfulle av mineraler fra slavedrift og konfliktområder. De mineralene vi setter søkelys på i denne artikkelen er:
- Cobalt
- Lithium
- Coltan
- Gallium
- Copper
- Tungsten
- Germanium
Flere av disse mineralene (Kobolt og Tungsten) utvinnes i konfliktområder og er en katastrofe for både miljø og menneskerettigheter. De som vil lære mere om Cobalt kan lese Siddhart Kara sin prisbelønte bok «Cobalt Red – how the blod of Congo is powering our lives», eller se på kronikk jeg også har skrevet om moderne slavedrift og miljø
I 2030 vil kumulativt forbruk av konflikt mineraler fra AI ha steget til mellom 5 tonn og 20 tonn
Kopper:
Kopper er ett av de verste mineralene i forhold til gruvedrift og produksjon av giftig avfall. De som vil se detaljer om kan lese om den nye kopper gruva i Finnmark. Den vil fylle 17 lastebiler i timen med giftig avfall. Dette avfallet skal dumpes rett i Repperfjorden, og ødelegge alt liv i fjorden. Over hele verden er det slike gruver som til sammen generere store fjell av giftig avfall, og vil ødelegge skog, dyreliv, elever og jordsmonn. En av der største drivere av etterspørsel etter kopper er AI datasentre. I følge Carbon Credits.com vil AI datasentre de neste 10 årene forbruke 400 000 tonn med Kopper i snitt, hvert år. Akkumulert vil dette tilsvare 4,3 millioner tonn i 2035. Hvis vi ser til gruva i Finnmark, så vil detter resultere i giftig avfall tilsvarende 200 ganger det volumet. I 2030 vil mengden giftig avfall på grunn av AI nå svimlende 440 000 tonn.
Heldigvis dumpes denne giften i Myanmar, DR Kongo, Amazonas (regnskogen, elva og jorsmonn), Indonesia osv. Sånn at vi kan snakke om grønn teknologi.
440 000 tonn med giftig avfall tilsvarer 4440 ganger vekten av verdens største Hangarskip (som fullastet veier 100 000 tonn)
Elektronisk avfall:
Blant annet på grunn av det enorme strømforbruket, så blir AI servere fort til elektronisk avfall. Forskere fra flere universiteter har gitt ut likelydende rapporter, men den fra disse folkene gir et godt bilde på galskapen:
Peng Wang, Institute of Urban Environment,Chinese Academy of Sciences https://orcid.org/0000-0001-7170-1494
Ling-Yu Zhang, Institute of Urban Environment, Chinese Academy of Sciences
Asaf Tzachor, Reichman University https://orcid.org/0000-0002-4032-4996
Eric Masanet, University of California, Santa Barbara
Wei-Qiang Chen, Institute of Urban Environment, Chinese Academy of Sciences https://orcid.org/0000-0002-7686-2331
Den offisielle rapporten kan leses her:
I rapporten opererer de med 3 forskjellige scenario for hvor mye elektronisk avfall Generativt AI vil genererer frem til 2030
- Konservativ prognose gir kumulativt vekt på 9 millioner tonn
- Moderat prognose gir kumulativ vekt på 11,2 millioner tonn
- Optimistisk prognose gir kumulativ vekt 16,1 millioner tonn
Vekten av verdens største hangarskip USS Gerald R Ford veier fullastet ca. 100 000 tonn.
Vekt på elektronisk avfall fra Generativt avfall i 2030 blir da på 90 til 160 ganger vekten av verdens største hangarskip.
Dette er alarmerende, men vi håper å se dokumentasjon på hvor mye av dette som resirkuleres og handles på en miljømessig fornuftig måte.
CO2 – utslipp
Globalt bidrar AI-datasentre nå til 2,5–3,7 % av klimagassutslippene, mer enn flyindustrien! I fjor rapporterte Google og Microsoft økte klimautslipp med henholdsvis 48 prosent og 30 prosent siden 2020, til tross for sine nullutslippsmål innen 2030. Begge selskapene skylder på KI.
Som det ser ut nå, er det lenge før AI kan bidra positivt til miljøet, innen 2030 ser vi disse resultatene:
- Strømforbruket på nivå med hele Storbritannia
- Vannforbruket blir på mellom 6 * Danmarks og 1 ganger USA – hvert år.
- 5-30 tonn med mineraler fra konfliktområder og slavedrift
- CO2 utslipp som overgår flyindustrien
- Elektronisk avfall som tilsvarer 90-160 ganger vekten av verdens største hangarskip.
- Kopper forbruk på 400 000 tonn pr år, med topp i 2028 på 572 000 tonn.
- 440 000 tonn med giftig avfall som dumpes, der vi ikke ser det.
Det er vanskelig å se at dette kan være bærekraftig. Samtidig ledes dette løpet av Amerikanske Tech selskap som i seg selv er problematisk i disse geopolitiske tider. Vi må vite hvem som styrer utviklingen, og hvem som sikrer verdier som fremmer våre norsk, nordiske og europeiske verdier.
I stedet bør vi fremme norske løsninger som kan være mer bærekraftig. SINTEF Digital jobber aktivt med Grønn KI og har blant annet publisert denne artikkelen. Tsetlin Maskinen til Ole-Christoffer Granmo er også et spennende alternativ. Sistnevnte lover å være både bærekraftig og forklarbar. Digital suverenitet, kommer som en bonus, det kan vi like.
Med forbruket av strøm, vann og mineraler er det vanskelig å se at KI bidrar positivt til miljøet. Når det også gir store mengder CO2 og elektronisk avfall blir regnestykket enda verre. Men la de store Tech selskapene svare for seg, og høre hvilke planer de har for å få på plass bærekraftige løsninger.