I Norge har vi i flere tiår hatt rikelig og rimelig strøm, og vi har bevisst brukt denne fordelaktige ressursen til å skape arbeidsplasser, bygge industri og forme velferdssamfunnet slik vi kjenner det. En nasjonal energipolitikk har vært et viktig verktøy for å fremme verdiskaping og bosetting over hele landet.
Nå er denne strategien i ferd med å bli radikalt endret. Lokale kommuner får i stadig større grad ta beslutninger som påvirker energibalansen for hele regioner – og i mange tilfeller for hele landet. Det paradoksale er at mange av disse kommunene selv produserer lite kraft, samtidig som vedtakene deres får konsekvenser for industri, reiseliv og lokale bedrifter i vårt langstrakte land.
Eksemplene hoper seg opp
På Hamar vokser Green Mountains datasenter for TikTok frem. På sikt er det ventet å forbruke 1 % av all norsk strømproduksjon. Dette er et skoleeksempel på feilslått nasjonal energipolitikk: Et utenlandsk selskap (Green Mountain) leier ut norsk kraft til et annet utenlandsk selskap (TikTok). At Green Mountain er et Israelsk selskap, gir ytterligere grunn til bekymring for mange.
I Skien bygger Google et datasenter som på sikt skal kreve 5 % av Norges totale strømforbruk. Selskapet har allerede fått tildelt 2000 dekar areal – tilsvarende 250 fotballbaner. En spasertur rundt senteret vil være på 6 km og ta halvannen time. Fagforeningene i Hydro og Yara uttrykker nå alvorlig bekymring for at viktige industriprosjekter ikke skal få nok kraft. Google er likevel ikke fornøyd: Selskapet har søkt om to nye datasentre i Dalane i Rogaland og Våler i Østfold. Til sammen vil Google da kunne legge beslag på rundt 10 % av all norsk strøm.
Microsoft har siden 2018 hatt fire datasentre i Norge, og ønsker også å etablere nye. Microsoft Datacenter Norway AS hadde i 2025 51 ansatte og omsatte for 3.5 mrd. NOK. Det eies av Microsoft Irland, og sentrene defineres alle som virksomhetsinterne med Microsoft Irland som selskapets eneste kunde. Av de 3.5 mrd. NOK betalte selskapet en skatt til Norge på 85 mill. NOK.
I Vennesla i Agder Bulk Infrastructure bygger et datasenter som opprinnelig søkte om 400 MW, men som raskt ble skalert opp til 1000 MW og – ifølge Statnetts konsesjonssøknad for nye Stemmen transformatorstasjon (juni 2024) – i 2040 vil trenge 2000 MW. Det tilsvarer godt over 10 prosent av Norges totale strømproduksjon og praktisk talt all kraftproduksjon i Agder. En liten kommune skal altså kunne fatte vedtak som binder opp like mye strøm som hele fylket produserer.
Kundene Bulk ønsker å få tak i er blant annet Amazon, Meta og Google. Nok en gang ser vi det samme mønsteret: Utenlandske teknologigiganter får kontroll over norske naturressurser, mens lokalsamfunnene sitter igjen med naturinngrep, høyere strømpriser og beskjedne skatteinntekter.
I Nord Norge går utviklingen like raskt
Utenfor Narvik planlegger Nscale og Aker et stort AI-datasenter som på sikt vil kreve 500MW med regnekraft. I første fase får de tildelt 230 MW, som tilvarer 65 % av hva Equinor fikk tildelt for elektrifiseringen av Melkøya. Samtidig fikk forsvaret nei til økt strømforbruk på ubåtbasen i Ramsund i Troms. Men Aker BP stopper ikke der, samlet sett kan de datasenter planer i Nord Norge som kreve like mye kraft som Oslo kommune bruker i dag.
Grafen under viser hvem det er som søker om strøm
Et normalår forbruker Norge rundt 138 TWh strøm. De samlede søknadene fra datasentrene ligger nå på 23 500MW (144 TWh). Det omfatter reservasjoner (21 TWh), kapasitets kø (34 TWh) og «andre aktive saker»/» ennå ikke kø satte» forespørsler på 87 TWh.
Tallene under gjelder kun reservasjoner og kapasitets kø:
– 14,9 TWh i 2026
– 29,3 TWh i 2027
– 40,5 TWh i 2028
– 44,4 TWh i 2029
Dette er en eksplosiv økning. Spørsmålet er enkelt: Hvor skal denne strømmen komme fra? Skal vi importere kraft for å subsidiere grønnvasking av amerikanske teknologiselskaper?
For hvem eier disse datasentrene? I en glimrende oppsummering fra Thomas Heggelund fra februar i år, har de fleste datasentre utenlandske eiere.
Skal vi prioritere «vaktmesterjobber» i datasentre fremfor industriarbeidsplasser i Hydro, Yara, Norcem, Elkem, Kongsberg-gruppen eller Nammo? Og hva med landbruk, havbruk og reiseliv – hvor skal de få strøm fra? Eller de lokale bedriftene som nå presses bort
Det finnes ingen «grønne» datasentre så lenge de forbruker enorme mengder strøm, vann, mineraler og areal. På Hamar har Green Mountain allerede bidratt til en økning i Hamar kommunes CO₂-utslipp på 5 prosent. Det er verken grønt eller bærekraftig.
Vi står nå overfor et historisk veivalg. Skal Norge fortsette å gi bort vår mest verdifulle strategiske ressurs til utenlandske selskaper med minimal verdiskaping for Norge, eller skal vi ta tilbake kontrollen over egen energipolitikk og sikre kraften til industri, landbruk, havbruk og reiseliv som gir sysselsetting og nasjonal utvikling i hele landet?
Hvis vi ikke våkner, vil datasentre i følge Thema Consulting i 2030 forbruke opptil 6% av all Norsk kraft i forhold til dagens forbruk. I følge ICIS (Independent Commodity Intelligence Services) vil tallet i 2035 øke til 12%. Norge vil da trone alene på Europatoppen i kraftforbruk på datasentre pr. innbygger og bruke langt mer kraft på datasentre enn nødvendig for å dekke eget behov. Ifølge scenarioer laget av Statnett, NVE m.fl. vil det kunne føre til økte kraftpriser og til fortrengning av andre næringer.
Vi kan ikke lengre la lokale kommuner ta valg som får konsekvenser for fylker og hele landsdeler.
Vi trenger en nasjonal strategi for datasentre, og fornuftig bruk av ressurser som sikrer verdi for hele landet.
Og det haster.
Skrevet av:
Kaare Finbak, Sivilingeniør
Ørjan Stenseng, Foredragsholder, forfatter