Vi hører ofte det negative om helsevesenet. Derfor vil jeg nå gi en uforbeholden hyllest til alle dere fantastiske menneskene som jobber i Helse Sør-Øst.
I slutten av august kollapset jeg plutselig på hjemmekontoret. Det føltes som om bakhodet og nakken eksploderte i smerte. Jeg ble liggende på gulvet i flere minutter før jeg i det hele tatt våget å reise meg. Til slutt ringte jeg legevakten, tok taxi til Bærum Sykehus og ble lagt rett inn til overvåkning. De tok masse prøver og konkluderte med kraftige muskelsmerter. Jeg ble sendt hjem med en solid dose smertestillende.
Noen dager senere var smertene verre enn noen gang. Ny tur rett inn på akutten på Bærum. Denne gangen ble det MR, lumbalpunksjon og grundige undersøkelser. Resultatene var uklare, og jeg ble sendt med ambulanse til Rikshospitalet. Da var jeg virkelig dårlig, og familien var livredde.
På Rikshospitalet sto to sykepleiere klare og tok imot meg idet jeg ble rullet inn. Jeg ble øyeblikkelig kjørt inn på et mottaksrom og klargjort for nye, avanserte undersøkelser. Jeg husker spesielt en flere timer lang PET/CT der de førte radioaktiv kontrastvæske inn via lysken og tok detaljerte bilder av hjernen for å utelukke slag eller blødning. Til tross for alle slangene som gikk inn og ut av meg, følte jeg meg merkelig rolig – fordi alle hele tiden forklarte rolig og tydelig hva som skjedde.
De fant heldigvis ingen skade i hodet, men smertene ga seg ikke. Jeg ble derfor værende to døgn på Riksen. Jeg har sjelden opplevd maken til varme, omsorg og faglig dyktighet. Jeg skulle så gjerne ha husket navnene på alle legene og sykepleierne som tok seg av meg – men vet at dere leser dette: Tusen, tusen takk!
Deretter ble jeg overført til Drammen Sykehus – akkurat to uker før hele avdelingen skulle flytte inn i det flunkende nye bygget. Det var et lite sjokk å komme fra Rikshospitalets topp moderne lokaler til de gamle, slitne bygningene i Drammen. Men vet dere hva? Personalet der var akkurat like varme, lyttende og profesjonelle. Lokaler betyr tydeligvis ikke alt når menneskene er så gode.
Etter noen timer i Drammen kom den endelige beskjeden: hjernehinnebetennelse (meningitt). Det forklarte alt – den voldsomme smerten, stivheten, lysskyheten. Da de hadde utelukket både slag og blødning, var dette den eneste logiske diagnosen.
Etter to døgn ble jeg sendt hjem med et lite apotek av smertestillende og antibiotika. Det tok 14 dager før jeg var noenlunde meg selv igjen, og ytterligere 14 dager sykmelding før jeg var helt restituert. Siden har jeg vært frisk som en fisk.
Bortsett fra at jeg ble sendt hjem litt for tidlig første gangen på Bærum, er dette en historie om ti dager der jeg som pasient ble møtt med eksepsjonell omsorg og kompetanse på tre ulike sykehus i Helse Sør-Øst.
Derfor: En stor, varm og velfortjent terningskast 6 til alle dere som jobber der ute. Dere er gull verdt.
Tusen, tusen takk!