Det såkalte grønne skiftet krever enorme mengder mineraler, strøm, vann og areal. Vi har lullet oss inn i forestillingen om at alt som kan elektrifiseres og digitaliseres automatisk er «grønt». Realiteten er at digitalisering som fremstår som ren og klimavennlig i vår del av verden, ofte er en miljø- og menneskekatastrofe andre steder – for folk som rammes av gruvedrift, tvangsflytting og ødelagte leveområder.
Vindkraft er kanskje det mest oversolgte «grønne» prosjektet vi har. Mange tror fortsatt at vindmøller er bærekraftige fordi de produserer «grønn energi». . Men faktum er at vindmøller et noe svineri for både miljø og folk, særlig for urfolk og lokalsamfunn som blir overkjørt. Vindmøllene på Fosen står fortsatt – et symbol på at norsk natur og samiske rettigheter veier lettere enn vår «grønne» image.
De fleste som ser gigantiske turbiner i horisonten, vil aldri akseptere dem i egen bakgård. Flere og flere kommuner sier nei til vindkraft på land – og det er bra. På land kan de enorme turbinene bokstavelig talt bremse vinden, skape turbulens og endre lokale klimatiske forhold. Til havs er konsekvensene enda verre: Havvindparker reduserer vindhastigheten over havoverflaten og svekker oppstrømningen av næringsrikt vann. Det kan forstyrre hele næringskjeden, som vist i studier langs California-kysten.
Støy er et annet stort problem. Byggingen av havvindparker skaper massiv lavfrekvent lydforurensning under vann. En studie fra Universitetet i Bergen viser at denne støyen endrer metabolismen og atferden til kamskjell, fisk og store deler av økosystemet. Andre rapporter dokumenterer at lyden svekker kamskjellenes evne til å lukke skjellene og beskytte seg mot rovdyr – noe som kan utløse dominoeffekter gjennom hele næringskjeden.
Havvindparker slipper ut tusenvis av tonn metaller som aluminium, sink og indium hvert år. Dette forventes å øke dramatisk ettersom vindparker er satt til å spille en viktig rolle i å redusere verdens karbonutslipp. Forskere ved University of Portsmouth har publisert denne alarmerende rapporten.
Mineralgalskapen bak vindkraften
For å produsere én gigawatt vindkraft går det med enorme mengder råmaterialer. Ifølge Adrien Concordel (Illuminem) kreves det til én gigawatt kapasitet:
– 120 000 tonn stål
– 5 000 tonn nikkel
– 1 500 tonn kobber
– og nesten 300 tonn sjeldne jordartsmetaller (neodym, dysprosium, praseodymium, kobolt mv.)
Én gigawatt tilsvarer ca. 0,5 % av Norges samlede årlige strømforbruk. Likevel må vi bruke disse mengdene for å erstatte bare en brøkdel av dagens kraftbehov.
Bak tallene skjuler det seg en enda mørkere virkelighet:
- For å utvinne ett tonn sjeldne jordartsmetaller produseres opptil 2 000 tonn giftig og delvis radioaktivt avfall.
- For én gigawatt vindkraft betyr det rundt 600 000 tonn giftig avfall – hvorav en betydelig del er radioaktivt.
- Mye av dette dumpes i fattige eller krigsherjede land som Myanmar, Kina og Kongo.
- Altså langt borte fra oss som nyter strømmen.
- Utvinning av ett tonn kobber genererer opptil 180 tonn giftig avfall.
- For én gigawatt blir det ytterligere ca. 270 000 tonn giftig avfall.
I tillegg krever hver enkelt vindturbin på land nesten 1 000 tonn betong – en produksjon som i seg selv er ekstremt energikrevende og CO₂-intensiv.
Når vi kun ser på CO₂-utslipp i selve driftsfasen, fremstår vindkraft som «grønn». Men når vi regner med hele livssyklusen – råvareutvinning, prosessering, transport, bygging og deponering av giftig og radioaktivt avfall – blir regnestykket langt mer komplisert og langt mindre grønt.
Den miljømessige og menneskelige prisen betales oftest av de mest sårbare landene og samfunnene – mens vi i vesten får den «rene» strømmen og skryter av hvor grønne vi er.
Hva kan vi gjøre i stedet?
- Slutt å late som om digitalisering og elektrifisering av alt er automatisk grønt.
- Prioritere energisparing og redusert forbruk først – for all energiproduksjon krever ressurser, og ingen kilde er helt uten miljøkostnader.
- Vurdere reelle alternativer som ren kraft, som har langt lavere material- og avfallsbelastning per produsert kilowatt.
- Jordvarme
- Mekanisk kraftverk i kontainere
- Atomkraft
Kort sagt: Det grønne skiftet er en enorm ressurs- og miljøbelastning forkledd som en bærekraftig løsning.